Innledning:
Kroatia er vakkert, ingen tvil – men hvis du vil snakke deg rett inn i problemer med feil ord, holder det ofte med én eneste setning. Noen utløser himlende øyne, andre iskald stillhet. Og enkelte kan til og med føre til virkelige problemer.
Her er sju setninger du helst bør holde for deg selv i Kroatia i 2025 – og hva du kan si i stedet uten å virke fullstendig kulturelt ufølsom.
1. «Er dette fortsatt Jugoslavia?» 🇷🇸💥
Det er som å spørre i Berlin: «Er dette fortsatt DDR?»
Kroatia har vært selvstendig siden 1991 – etter en brutal krig der rundt 20 000 mennesker mistet livet, utallige ble fordrevet og hele byer lå i ruiner.
Setningen virker ikke bare uvitende, men også sårende. Særlig for eldre mennesker som opplevde denne tiden.
Du vet ikke om kelneren som nettopp kommer med ølet ditt, flyktet som barn. Eller om foreldrene hans mistet hjemmet sitt i krigen. Eller om faren hans falt i Vukovar.
Er du interessert i historien? Utmerket. Spør respektfullt. Men ikke sleng rundt deg med gamle begreper som «Jugoslavia» som om du deltok i en geografikonkurranse fra 80-tallet.
👉 Bedre slik:
«Jeg synes det er interessant hvordan Kroatia har utviklet seg siden 90-tallet.»
→ Viser interesse uten å pirke i traumer.
2. «Hvorfor er dere alle så høylytte?» 🎉🗣️
Fordi vi lever.
Kroater snakker høyt. Ler høyt. Krangler høyt. Synger høyt.
Det er ikke en feil – det er en egenskap.
Den som reiser til Adriaterhavet og så lar seg forstyrre av samtaler, latter eller barnestemmer, har valgt feil reisemål. Kroatia er middelhavsk, sørlandsk og levende.
Det som er «høyt» for én person, er rett og slett energi, liv og tilstedeværelse for en annen.
Vi er ikke stille. Vi gjemmer oss ikke bak fasader. Vi er synlig til stede.
👉 Bedre slik:
«Her skjer det virkelig noe – jeg liker den livlige stemningen.»
→ Da får du et smil, ikke et drepende blikk.
3. «Det er dyrt til å være Balkan.» 💶💣
Gratulerer, du har begått to tabber med én eneste setning:
- «Balkan» er et begrep mange kroater misliker – historisk belastet og ofte brukt nedsettende.
- «Dyrt til å være Balkan» antyder at alt her selvfølgelig skal være billig.
Virkeligheten er at Kroatia er medlem av EU, har innført euroen, har inflasjon og betaler importpriser som Tyskland – men ofte med langt lavere lønninger.
Og ja, det har blitt dyrt. I 2025 betaler du mange steder langs kysten 14–18 € for en pizza, 3–5 € i timen for parkering ved stranden og 120–250 € per natt for en enkel leilighet i høysesongen.
👉 Bedre slik:
«Oi, det er dyrere enn jeg trodde – nesten som i Tyskland!»
→ Ærlig, men uten Balkan-forakt. Bravo.
4. «Har dere tysk øl også?» 🍺😅
Ja. Og Nutella, Haribo og wienerpølser også.
Men hvorfor vil du drikke tysk øl i Kroatia?
Her finnes virkelig gode lokale sorter: Ožujsko, Karlovačko, Favorit, Pan, San Servolo (Istria), Velebitsko (håndverksøl), Garden Brewery (Zagreb) … listen er lang.
Setningen viser bare én ting: Du befinner deg fysisk i Kroatia, men har mentalt blitt hjemme.
Å reise betyr ikke bare å «ta et bilde med havutsikt», men også å ta del i den lokale kulturen – og det du drikker, er en del av den.
👉 Bedre slik:
«Hva drikker folk helst her? Jeg vil prøve noe lokalt.»
→ Slik vinner du hjerter. Og kanskje til og med en runde til på huset.
5. «Hvor er sandstranden?» ⛱️
Det spørsmålet hører man virkelig ofte. Og det avslører først og fremst én ting: Du har ikke forberedt deg i det hele tatt.
Kroatia er kjent for:
- krystallklart vann
- klippekyst
- rullesteinstrender
- steinterrasser
- og ja: nesten ingen sand
Det finnes noen sandbukter, blant annet på Rab, Korčula og i Nin, men de er unntaket, ikke regelen.
Og mange kroater ser ikke dette som noen ulempe – takket være den steinete kysten er vannet klarere, renere og mindre grumsete enn ved sandstrender.
👉 Bedre slik:
«Jeg elsker hvor klart vannet er her – det skyldes sikkert rullesteinen, ikke sant?»
→ Du får et svar med glitrende øyne.
6. «Jeg bryr meg ikke, jeg er turist.» ❌️😡
Den setningen er et varselsignal for arroganse, uvitenhet og egoisme.
Noen turister tror ferien er en lovløs sone. At de kan feste høylytt, feilparkere, villcampe eller legge igjen søppel så lenge de betaler regningen til slutt.
Feil.
De fleste kroater elsker gjester – men avskyr respektløshet.
Du er velkommen – så lenge du oppfører deg.
Det gjelder også klesdrakt, for eksempel å gå med bar overkropp gjennom gamle bykjerner, oppførsel på restaurant eller forestillingen om at du kan feste på stranden klokken tre om natten med en Bluetooth-høyttaler.
👉 Bedre slik:
«Oi, det visste jeg ikke – beklager! Jeg skal huske på det.»
→ Og straks er du ikke en idiot, men et menneske.
7. «Jeg elsker serbisk musikk, den er mye bedre.» 🎶⚠️
Musikk er en smakssak. Ingen tvil.
Og ja, mange unge kroater fester også til turbofolk eller serbiske hits.
Men:
- Hvis du sier det høyt på en dalmatisk kro, får du i beste fall sinte blikk.
- Hvis du sier det i feil landsby, får du en diskusjon.
- Og hvis du sier det ved feil anledning, får du problemer.
Hvorfor?
Fordi krigen ikke er glemt. Fordi musikk betyr identitet her. Og fordi mange mennesker fortsatt bærer på svært personlige sår fra 90-tallet – særlig på landsbygda.
👉 Bedre slik:
«Hva slags musikk spilles vanligvis her? Jeg vil gjerne høre noe nytt.»
→ Du åpner deg uten å lukke dører.
Konklusjon: Kroatia elsker deg – hvis du lar landet gjøre det ❤️
De fleste av disse «forbudte» setningene er ikke noe problem hvis du er oppriktig interessert og respektfull.
Du kan spørre, undre deg og bli overrasket.
Men hvis du kommer med arroganse, fordommer eller besserwisserholdning, viser Kroatia deg raskt den kalde skulderen.
Så:
Lytt. Spør. Prøv. Respekter.
Da blir ferien ikke bare vakker – men uforglemmelig.
👉 Din mening:
Har du selv hørt – eller til og med sagt – en slik setning?
Hva er helt uakseptabelt for deg når turister oppfører seg som en elefant i en porselensbutikk?
Skriv i kommentarfeltet eller del artikkelen med folk som virkelig trenger litt ferieetikette 😏