Fra 1. til 10. september reparerer frivillige tørrmurer og arbeider med en historisk parsell. Verdensarven på Hvar er ikke et frosset museum, men et jordbrukslandskap som har vært i bruk i 24 århundrer.
Ti dagers arbeid med et landskap
Fra 1. til 10. september 2026 arbeider internasjonale frivillige på Stari Grad-sletten på Hvar. Ifølge kulturdepartementet organiserer Kroatias UNESCO-kommisjon prosjektet for sjette år på rad med støtte fra UNESCOs verdensarvsenter.
Gruppen har ikke kommet for en symbolsk fotoseanse. Programmet omfatter praktisk bevaringsarbeid, samtaler om slettens historie og formidling av gamle håndverk og middelhavsvekster. Det kroatiske initiativet 4 Grada Dragodid er partner for arbeidet med tørrmurene.
Grekerne anla rutenettet på 300-tallet før Kristus
Da greske kolonister bosatte seg på øya på 300-tallet før Kristus, delte de sletten inn i geometriske jordstykker. Veier og tørrmurer dannet et tydelig rutenett med en grunnstruktur som fortsatt kan ses i dag.
Kulturdepartementet beskriver 75 historiske parseller. Viktigere enn selve tallet er at de kan leses i landskapet: Grenser, veier og bruk forteller sammen hvordan jordbruket ble organisert – ikke som en ruin, men som et område som fortsatt dyrkes.
Her er verdensarven ikke én enkelt bygning
UNESCO førte sletten opp på verdensarvlisten i 2008. Det som vernes, er et kulturlandskap der det antikke parsellsystemet henger sammen med jordbruksdriften. Vinranker og oliventrær preger fortsatt markene.
Nettopp den fortsatte bruken gjør stedet enestående. Et landskap overlever ikke ved å bli satt under glass. Det trenger dyrket jord, åpne veier, bevarte murer og mennesker som viderefører kunnskapen om vedlikehold og reparasjon.
Tørrmurer står uten mørtel
I en tørrmur bæres lasten ikke av bindemiddel, men av omhyggelig utvalg og plassering av steinene. Hver god kontaktflate fordeler vekten, og hulrom stabiliseres med mindre steiner. Et raskt lag sement ville ikke være en tradisjonell reparasjon og ville endre både materialet og vannhusholdningen.
Murene markerer eiendomsgrenser, fjerner stein fra dyrkingsflatene og bremser erosjon. Sammen med sisterner og renner inngår de i et historisk system som gjorde den knappe nedbøren nyttig i et middelhavspreget jordbrukslandskap.
De frivillige restaurerer også en striga
I tillegg til reparasjon av tørrmurer nevner UNESCOs prosjektark restaureringen av en ‘striga’, en langstrakt historisk jordbruksparsell. Arbeidet knytter dermed et konkret sted i rutenettet til det større målet om å holde jordbruksstrukturen lesbar og brukbar.
Hvor mange meter mur som blir ferdige i løpet av de ti dagene, er ikke publisert. Et bevaringsprosjekt kan uansett ikke bare måles i lengde: Tradisjonell teknikk, felles læring og lokalt ansvar er en del av resultatet.
Å besøke betyr ikke automatisk å delta
Stari Grad-sletten kan oppleves som landskap, men den aktuelle meldingen er verken en åpen påmelding til et kurs eller et løfte om offentlig omvisning. Den som ser de frivillige, bør ikke avbryte arbeidet eller slutte seg til gruppen uten avtale.
Hold deg på eksisterende veier, ikke klatre på tørrmurene, og behandle vinranker, oliventrær og parseller som det de er: dyrket mark. Et UNESCO-skilt gjør ikke privat eller landbruksdrevet grunn til en fritt tilgjengelig kulisse.
Den beste utsikten viser sammenhengene
På nært hold ser man enkelte kalksteiner, vinranker og hjulspor. Først med litt avstand blir det gamle rutenettet av lange linjer forståelig. Bruk derfor mer tid enn til et kort stopp mellom Stari Grad og Vrboska.
Det pågående frivilligarbeidet gir den riktige nøkkelen: Verdensarv er ikke en pris et sted mottar én gang for alle. Det er en forpliktelse der reparasjon, jordbruk og kunnskap stadig må føres sammen igjen.
Faktagrunnlag
Kilder og dato
Kildene underbygger fakta. Planleggingsråd og anbefalinger er Golden Beachs redaksjonelle vurderinger.
- Internationales UNESCO-Freiwilligenprojekt im Starogradsko poljeKroatisches Ministerium für Kultur und Medien · 4. September 2026, geprüft am 5. September 2026Projektzeitraum, sechste Ausgabe, Organisation, historische Parzellen und Vermittlungsziele
- World Heritage Volunteers 2026 – Starogradsko poljeUNESCO World Heritage Centre · Projektblatt 2026, geprüft am 5. September 2026Arbeitsprogramm, Trockenmauern, Striga, Regenwassersystem, Landwirtschaft und Projektpartner
- Stari Grad PlainUNESCO World Heritage Centre · Welterbeeintrag seit 2008, geprüft am 5. September 2026Welterbestatus, Entstehung im 4. Jahrhundert vor Christus und Erhalt des griechischen Parzellensystems
